KS FELLES FORMIDLINGSLØSNING (Bibliotek.no) OG BIBLIOFIL

Vi mottar nå mange spørsmål rundt KS Felles Formidlingsløsning/bibliotek.no og Bibliofil. I denne artikkelen vil vi derfor svare på spørsmålene som går igjen. Artikkelen oppdateres jevnlig. 

KS Felles Formidlingsløsning versus Bibliofil

Hva blir egentlig endringen for lånerne dersom biblioteket kjøper KS Felles Formidlingsløsning?

Lånere går i dag til Bibliofils lånersider på nett (/m2) eller bruker Bibliofil-appen. Her kan de søke i bibliotekets base, se digitale utstillinger (karuseller), gå til de digitale tjenestene som biblioteket tilbyr, sjekke Min Side, Huskeliste, kommunisere med biblioteket via Meldinger osv. I disse dager er et nytt grensesnitt for Bibliofil for lånere ute i test hos en rekke Bibliofil-bibliotek, og de som deltok på Brukermøtet i Fredrikstad i mai fikk se en smakebit av dette. Planene våre framover er at det nye grensesnittet for lånerne skal være klart for alle Bibliofil-bibliotek i løpet av høsten/vinteren, og vi planlegger også for mer funksjonalitet på lånersidene som arrangementer (utvikling av en egen arrangementsmodul), artikler, at anbefalingskarusellene skal kunne inneholde beskrivelser om titlene osv. De nye lånersidene i Bibliofil skal inneholde all funksjonalitet som finnes i dagens Bibliofil, men har et mer moderne utseende – samt blir enklere å navigere i for lånerne. 

Dersom biblioteket kjøper KS Felles Formidlingsløsning, så skal lånerne heller gå til bibliotekets sider på bibliotek.no, og her vil lånerne finne medier, arrangementer, tjenester og annen informasjon fra sitt bibliotek. De vil også få en ny app. KS Felles Formidlingsløsning er kun for folkebibliotek, og ikke andre typer bibliotek som skolebibliotek eller spesialsamlinger. 

Det er viktig å merke seg at KS Felles Formidlingsløsning er et “eget produkt” som har helt eget grensesnitt, egen app, egne funksjoner til lånerne, eget søk som gjøres i felles metadatabrønn og ikke i Bibliofil-basen til biblioteket .Det er altså ikke bare en annen inngang til det lånerne i dag er kjent med fra Bibliofil. Lånerne blir ikke sendt videre til Bibliofils lånersider eller -tjenester. 

Bibliofil gir formidlingsløsningen tilgang til informasjonen fra Bibliofil gjennom åpne og veldokumenterte grensesnitt for datautveksling – API-er. 

Mister bibliotek, som kjøper KS Felles Formidlingsløsning, tilgangen til Bibliofilsidene for lånere? 

Nei. Bibliofil for lånere vil alltid være tilgjengelig – også for lånere ved bibliotek som anskaffer KS Felles Formidlingsløsning. Det vil være opp til det enkelte bibliotek om de fortsetter å markedsføre Bibliofil-sidene og Bibliofil-appen til lånerne sine, i tillegg til de nye nettsidene og den nye appen. 

Bibliofil-appen

Er det slik at man fortsatt vil trenge Bibliofil-appen når den nye appen fra KS Felles Formidlingsløsning er klar?

En ny app i forbindelse med KS Felles Formidlingsløsning, vil nok ikke inneholde Bibliofil-spesifikke funksjoner som f.eks. familiemappa, i hvert fall ikke i første omgang. Trolig vil den nye appen bare kunne brukes av personlige lånere som er registrert med et nasjonalt lånekort (Bibliotekkortet). Alle som kun er registrert som lokale lånere vil måtte bruke Bibliofil-appen og lånersidene i Bibliofil,  dersom de ønsker å reservere, fornye eller sjekke egne lån, huskelister m.m. 

KS Felles Formidlingsløsning er dessuten kun for folkebibliotek og deres lånere, så skoler (grunnskoler og VGS-er) og andre spesialbibliotek vil fortsatt bruke Bibliofils nettsider og Bibliofil-appen. 

Vi vil fortsette å utvikle Bibliofil-appen også i framtida, slik at denne skal være lånernes app for full tilgang til all lånerfunksjonalitet i Bibliofil. Bibliofil-appen har dessuten mye funksjonalitet for bibliotekarene, inkludert nødløsning for utlån. 

Funksjonalitet 

Blir funksjonaliteten like bra i formidlingsløsningen som den er i Bibliofil i dag?

Det er ingen garanti for at funksjonaliteten blir like bra i en formidlingsløsning, som den er i Bibliofil i dag. Årsaken er selvsagt at KS Felles Formidlingsløsning skal ha funksjonalitet som alle bakenforliggende biblioteksystem kan tilby. Formidlingsløsningen skal gi lik, enkel og oversiktlig digital tilgang til bibliotektjenester, uavhengig av hvor i landet låneren bor, og den skal samle nasjonale og lokale ressurser i én løsning. 

Formidlingsløsningen integreres med de ulike biblioteksystemene via API, og vi har ingen kontroll på hvordan tredjepart bruker API-et. Når vi implementerer åpne API-er i Bibliofil, har vi ingen kontroll på at de som bruker API-ene implementerer all funksjonaliteten vi har stilt til rådighet. Det er helt opp til brukerne av API-ene hvor mye av funksjonaliteten de ønsker å implementere. Det skjer stadig utvikling av de åpne API-ene, og ny funksjonalitet legges til. 

All lånerfunksjonalitet i Bibliofil er ennå ikke dekket av API-ene, og vi har ingen garantier for at de blir det. Vi jobber imidlertid for en slik utvidelse av API-ene. I tillegg har vi ingen formell mulighet eller myndighet til å forme formidlingsløsninger som bruker Bibliofils API-er. 

Det blir altså fullt og helt opp til KS Digital (og Biblioteksentralen som vant anbudet om KS Felles Formidlingsløsning)  hvilken funksjonalitet som tilbys brukerne etterhvert.  

Vil man fortsatt søke i Bibliofil om man går via bibliotek.no?

Nei. KS Felles Formidlingsløsning vil trolig ha samme søk som formidlingsløsningen Biblioteksentralen har solgt en stund, og som tidligere ble markedsført som Libry Content. Biblioteksentralen har utviklet et søk som går mot Bibliotekenes metadatabrønn (BMDM), og slik blir sannsynligvis også søket for KS Felles Formidlingsløsning. Konsekvensen for lånerne, og de biblioteksansatte, blir at treffene og trefflistene vil gi ulike resultater enten man søker i KS Felles Formidlingsløsning eller i Bibliofil. Søkemotorene som benyttes er helt ulike, og filtrerings- og avgrensingsmulighetene er også forskjellige. 

Lokale ressurser som ligger i Bibliofil, men ikke i Bibliotekenes metadatabrønn, blir naturlig nok ikke søkbare i KS Felles Formidlingsløsning. Vi er kjent med at tidsskrifter og kart foreløpig ikke er tilgjengelig via Biblioteksentralens søk i deres eksisterende formidlingsløsning. Vi er ikke kjent med om dette endres i KS Felles Formidlingsløsning. 

Vil lokale lånere (uten personnummer i basen) og institusjonslånere som lærere, barnehageavdelinger, lesesirkler etc kunne logge seg inn i KS Felles Formidlingsløsning?

I KS Felles Formidlingsløsning vil, så langt vi vet, kun personlige lånere med nasjonalt lånerkort kunne logge seg på. Dette gjelder allerede i dag for bibliotek som bruker Biblioteksentralens formidlingsløsning (Libry Content), og det er de samme API-ene som skal brukes i KS Felles Formidlingsløsning. Dette vil i så fall ekskludere alle lokallånere og andre institusjonslånere. 

Vil bibliotek kunne logge seg inn i den nye felles formidlingsløsningen for å foreta fjernlån – og for å se hva de allerede har lånt hos Bibliofil-bibliotek?

Nei. KS Felles Formidlingsløsning vil kun (i hvert fall i starten) være tilgjengelig for personlige lånere med nasjonalt lånerkort, og ikke for institusjonslånere som f.eks. andre bibliotek. Bibliotek (og andre lånere som kun er registrert lokalt) må derfor fortsatt bruke Bibliofils lånersider eller Bibliofil-appen. Alle bibliotek, uansett biblioteksystem, kan logge seg inn hos Bibliofil-bibliotek med sitt biblioteknummer (fra BaseBibliotek) og bestille fjernlån eller fornye eksisterende lån.  

Hvordan skal biblioteket gå fram for å få gjennomslag for ny eller endret funksjonalitet i KS Felles Formidlingsløsning for lånere?  Skal bibliotekene fortsatt sende inn ønsker til kundestøtte hos Bibliotek-Systemer?

Dersom man ønsker seg ny funksjonalitet eller videreutvikling for lånere i KS Felles Formidlingsløsning, så skal dette meldes inn til KS Digital eller Biblioteksentralen. Dette vil de nok komme med god informasjon om etterhvert. Det vil så være minst tre aktører på leverandørsiden som må involveres for å få til ny funksjonalitet eller videreutvikling: KS Digital/ KS Bibliotek som oppdragsgiver, Biblioteksentralen som leverandøren av formidlingsløsningen og f.eks. oss som leverandør av biblioteksystemet. Et ønske om ny funksjonalitet vil måtte vandre mellom alle disse tre aktørene, og må aksepteres av alle parter for at det skal bli utviklet. Kanskje vil det bli nedsatt en gruppe som vurderer alle ønsker og innspill først? Vi tror uansett at nåløyet blir trangere, og avstanden fra bibliotekene og til de som utvikler funksjonaliteten blir lengre enn i dag.  

Vil lånersidene i Bibliofil fortsatt utvikles?

Vår rolle som komplett systemleverandør for bibliotek ligger fast. Bibliofil vil fortsette som et fullverdig biblioteksystem, med funksjonalitet for lånere og bibliotekarer, i tillegg til å utveksle informasjon med eksterne aktører gjennom åpne API-er. Utviklingen av ny funksjonalitet i Bibliofil for lånere og bibliotekarer fortsetter.  Det er altså ikke slik at KS Felles Formidlingsløsning overtar funksjonalitet fra Bibliofil. Tvert i mot, Bibliofil vil gjøre mer og vi vil fortsette utviklingen for alle våre bibliotek og alle deres lånere – både folkebibliotek, skolebibliotek, fengselsbibliotek og fagbibliotek. KS Felles formidlingsløsning er for folkebibliotek og deres lånere. Kommuner og fylkeskommuner som bruker Bibliofil i sine skolebibliotek, vil uansett kun ha Bibliofil for sine elever og ansatte. 

I disse dager har mange Bibliofil-bibliotek fått tilgang til en testversjon av et nytt grensesnitt for lånersidene i Bibliofil. Vi planlegger også å utvikle arrangementsmodul, samt muligheten for å legge ut artikler og knytte mer informasjon til anbefalingskarusellene som vises for lånerne. 

Kan biblioteket «si opp» lånerdelen av Bibliofil hvis biblioteket bare vil ha Felles Formidlingsløsning?

Nei. En formidlingsløsning, som tar mål av seg å dekke alle behov for lånerne, er verdiløs uten omfattende informasjonsutveksling med det underliggende biblioteksystemet. Så all funksjonalitet som ligger i Bibliofil i dag, blir liggende i Bibliofil. Formidlingsløsningen er bare et annet blikk mot lånerdelen, mens all funksjonalitet hentes og gjøres i Bibliofil.

Kundestøtte

Skal Bibliofil-bibliotek fortsette å melde feil direkte til Bibliotek-Systemer? 

Feil knyttet til Bibliofil, er vårt ansvar å rette opp i. Feil som lånerne opplever ved å bruke KS Felles Formidlingsløsning, skal meldes til leverandøren av formidlingsløsningen. Dersom feilen viser seg å være i Bibliofil, vil leverandøren av formidlingsløsningen (KS Digital eller Biblioteksentralen) melde feilen videre til oss.  Vi verifiserer om feilen er på vår side og i så fall rette denne, samt melde tilbake til KS Digital eller Biblioteksentralen når feilen er rettet.

Vi vil fortsatt være Bibliofil-bibliotekenes kundestøtte, og bibliotekene skal være trygge på at de også i framtida skal kunne kontakte oss både via telefon og e-post. For oss er personlig kundestøtte viktig, og vi er helt avhengig av tett kontakt med kundene våre for å fortsette å utvikle gode produkter og tjenester som bygger på bibliotekenes behov. Men alt som omhandler lånernes behov – dersom biblioteket benytter KS Felles Formidlingsløsning – skal altså meldes til noen andre. 

Selvbetjeningsautomater og automatprogramvaren Ida

Hva skjer med innhold og layout på selvbetjeningsautomater og infoskjermer? Hvordan skal det eventuelt tilpasses til den nye formidlingsløsningen/bibliotek.no?

Selvbetjeningsløsningene våre er enheter som vi har utviklet, både selve automatene og automatprogramvaren Ida (som brukes i Frida, Frida-Lill og på infoskjermer). Vi videreutvikler denne programvaren selv, og kommer ikke til å tillate at programvaren blir endret ut over dette. Vi ønsker imidlertid å videreutvikle automatprogramvaren Ida, slik at den kan benytte seg av informasjonskilder som biblioteket allerede vedlikeholder, f.eks. om nyheter og arrangementer. Gjenbruk av slike informasjonskilder på automater og infoskjermer vi har levert, vil være arbeidsbesparende for biblioteket, og en utvikling som vi ser som positiv. 

All utvikling av automatprogramvaren Ida er inkludert i de årlige avgiftene for automatene.

Sikkerhet og stabilitet

Hvem har ansvar for sikring av metadata og personopplysninger når disse utveksles med KS Felles Formidlingsløsning? 

Vi tar ansvar for at dataene blir behandlet forsvarlig (GDPR) og at behandlingen og lagring av data skjer innenlands i Bibliofil. Dette ansvaret opphører ved API-ene. Data som utveksles gjennom API-ene, er det den eksterne leverandøren som mottar dataene som må ta ansvaret for behandlingen av. Databehandleravtalen for Bibliofil gjelder altså ikke for data som utveksles utenfor Bibliofil. Det er KS Digital som er databehandler for bibliotek.no/KS Felles Formidlingsløsning. Bibliofil-bibliotek som ønsker å ta i bruk bibliotek.no må altså tegne en egen databehandleravtale med KS Digital, og gjennom den sikre at dataene ikke utveksles unødvendig med tredjepart, eller lagres i strid med kommunens tidligere krav til biblioteksystem og GDPR. Bibliotekenes databehandleravtale for Bibliofil endres ikke selv om biblioteket tar i bruk bibliotek.no.

Bibliofil er driftssikkert og stabilt, og har veldig lite nedetid. Vil en formidlingsløsning ha like god oppetid og være like driftssikkert? 

Bibliotekene har avtaler med Bibliotek-Systemer (SLA) som regulerer krav til oppetid for alle deler av Bibliofil. Disse avtalene gjelder også oppetid for API-ene i Bibliofil. Vi garanterer for en oppetid på 99,9% 24/7/365. Oppetiden og ytelsen til eksterne tjenester (som for eksempel bibliotek.no) er det leverandøren av disse tjenestene som står ansvarlig for. Vi kan altså levere driftssikre og stabile API-er, mens leverandøren av formidlingsløsningen (i dette tilfellet KS Digital) er ansvarlig for driftssikkerhet og stabilitet av formidlingsløsningen til bibliotekbrukerne.  

Samarbeidet mellom Bibliotek-Systemer og Biblioteksentralen

Vi har i flere år samarbeidet med Biblioteksentralen for å utvikle gode tjenester for Bibliofil-bibliotek. Samarbeidsavtalen med Biblioteksentralen er ikke eksklusiv, og har heller ingen kommersielle bindinger. Det er ingen betaling involvert i denne avtalen. Vi får ingen økonomisk gevinst ved at Bibliofil-bibliotek velger Biblioteksentralens formidlingsløsning eller nå KS Felles Formidlingsløsning (bibliotek.no) som Biblioteksentralen skal levere. 

Bakgrunnen for avtalen er et samsyn på viktigheten av åpne standarder og åpne API-er. Vi mener at vi gjennom et samarbeid kan etablere åpne API-er som «de facto»-standard for utveksling av informasjon mellom biblioteksystem og formidlingsløsninger, som så kan brukes av alle aktører i det norske bibliotekmarkedet. 

Vårt grunnsyn er at åpne API-er er et grunnleggende gode for bibliotekene, som hindrer «innlåsing», og som legger til rette for konkurranse mellom aktører. Vi mener at vi gjennom samarbeidet med Biblioteksentralen, om åpne API-er, har satt Bibliofil-bibliotekene i en gunstig posisjon. Bibliofil-bibliotekene kan vurdere om de ønsker en formidlingsløsning, og om de velger det, være trygge på at Bibliofil vil utveksle de nødvendige dataene. KS Digitals anbudskonkurranse om ny felles formidlingsløsning for folkebibliotek, ble vunnet av Biblioteksentralen. Dermed er det disse åpne API-ene, som vi i flere år har samarbeidet med Biblioteksentralen om å utvikle, som blir brukt i KS Felles Formidlingsløsning. Vi har derfor allerede støtte i Bibliofil for API-ene som trengs for at Bibliofil-bibliotek skal kunne ta i bruk KS Felles Formidlingsløsning så snart den er klar. Vi er ikke kjent med at andre biblioteksystemleverandører i Norge har implementert dette i like stor grad enda.  

Avslutningsvis

Vi har forståelse for at sammenhengen mellom Bibliofil og formidlingsløsninger, og nå spesielt KS Felles Formidlingsløsning/bibliotek.no, kan være vanskelig å få grep på. Det er derfor nyttig å få belyst konsekvensene ved å velge en formidlingsløsning framfor å bruke Bibliofil direkte. For lånerne vil Bibliofil bli “usynlig” med bibliotek.no, mens det vil fortsatt være “husholdningssystemet” til de biblioteksansatte. 

Vi håper at denne informasjonen kan være med på å oppklare spørsmål som dere måtte ha.  Ta gjerne kontakt på post@bibsyst.no om noe fortsatt er uklart. 

PS: 3. september 2026 var Felles formidlingsløsning tema i Digitalt påfyll. Opptak fra dette ligger ute på bibliotekutvikling.no. Lenke til opptaket finnes her: https://bibliotekutvikling.no/kompetansebank/video/digitalt-pafyll-felles-formidlingslosning/