Fra idé – til ferdig nyutviklet reserveringsboks

Vi i Bibliotek-Systemer ønsker detaljkunnskap om utstyr og programvare vi leverer, og skreddersyr og utvikler løsninger i tett samarbeid med bibliotekene. Når reserveringsboksen vi tidligere solgte trengte tilpasninger til nytt automatprogram, gikk vi i gang med å utvikle vår egen reserveringsboks. Dette ga oss også muligheten til å foreta forbedringer sett opp mot hvordan eldre reserveringsbokser virker og er utformet. Nå er den nye reserveringsboksen klar, utviklet i tett samarbeid mellom bibliotekarer, teknikere og lokale produsenter. I denne artikkelen presenterer vi prosjektet med å utvikle ny reserveringsboks.

Funksjonsbeskrivelse / dataflyt

Reserveringsboksen styres av automaten(e) og materialkontroll skjer via RFID. Kun godkjent materiale mottas av boksen, som ellers er stengt. Dataflyten er illustrert i.

Dataflyt i gamle reserveringsbokser:

Automaten gir boksen beskjed om å åpne seg hvis RFID-informasjonen stemmer med det automaten forventer. Boksen åpnes kun hvis det er “riktig” materiale som legges i innkastet.

Dataflyt i nye reserveringsbokser:

Automaten sender beskjed til reserveringsboksen om at den skal aktiveres. Et grønt lys tennes for å tydeliggjøre dette. Boksen varsler automaten hvis den er full og da tennes det også et rødt lys.

Hvilket materiale som skal sendes til boksen, bestemmes av biblioteket selv. I tillegg til reservert materiale kan det være det som skal til andre avdelinger, innlån, spesielle materialtyper mm.

Eldre reserveringsbokser (før «Ida»-programvare)
Reserveringsboksene vi solgte tidligere, er produsert i Danmark og tilpasset eldre automat-programvare. Den eldre programvaren kjører på en Windows-plattform og kommuniserer med reserveringsboksen via en fysisk kabel mellom automat og reserveringsboksen. En eventuell ekstra automat benytter «hoved»-automaten for å nå boksen. Hvis «hoved»-automaten ikke fungerer, eller ikke er tilknyttet boksen, så vil heller ikke den ekstra automaten kunne kommunisere med reserveringsboksen.

En annen observasjon, fra de eldre reserveringsboksene, var at toppen på disse heller bakover. Dette kan virke tiltalende designmessig, men bibliotekarer har gitt tilbakemelding på at en vannrett topp er mer praktisk, da den kan brukes til utstilling eller informasjon.

Vi fikk også tilbakemeldinger på at den fysiske utformingen av innkastet hadde mekaniske svakheter, særlig ved full kasse eller stor belastning. Luken ble heller ikke lukket helt, for å forhindre klemfare, men det gjorde også at lånere kunne putte bøker eller andre ting i boksen, selv om den egentlig var stengt.

Utvikling er iterativt

Vi så altså behovet for en ny reserveringsboks og satte i gang med jobben!

Følgende punkter illustrerer utviklingsprosessen:

Behovet for videreutvikling identifiseres, sammen med idéer og mulige løsninger – inkludert nødvendige deler og elektronikk for å gjennomføre løsningene.

Gjennom hele prosessen er det en hel del programmering – elektronikk skal styres, RFID skal leses og automater skal kunne snakke med reserveringsboksen.

Mekanikk og elektronikk skal kobles sammen og tilpasses og programkoden skal justeres etter dette – iterativ prosess: Lære -> bygge -> teste (gjenta, gjenta …)

Aktuelle møbelprodusenter skal identifiseres og prototyper tilpasses – iterativ prosess: Lære -> bygge -> teste (gjenta, gjenta …)

Vår nye reserveringsboks

Ved overgang til moderne «Ida»-automater, hvor automat-programmet kjører i nettleseren, er den fysiske koblingen (kabelen) mellom automat og reserveringsboksen byttet med nettverk. Mekanisk er det ingen endring, men for dataflyten betyr det at automaten(e) ikke lenger trenger en fysisk tilkobling til reserveringsboksen, og det er ikke lenger noen «hoved»-/«ekstra»-automat. Automaten(e) og reserveringsboksen må kun kobles til nettverk, og så lenge de kan nå hverandre via nettverket, kan automaten(e) på den måten være tilkoblet reserveringsboksen.

Gamle reserveringsbokser kan vi bygge om, slik at de også kommuniserer med automatene via nettverk.

I den nye reserveringsboksen har vi gjort endringer på hvordan luken åpnes, så dette blir mer robust. Luken lukkes nå helt, for å forhindre at lånerne kan “snike” inn uønsket materiale i reserveringsboksen. Klemfaren er eliminert ved at motoren som styrer luken ikke er for kraftig, og ved at den slutter å lukke etter kort tid dersom noe befinner seg i åpningen. I tillegg varsler reserveringsboksen med grønt lys for å signalisere at materialet skal leveres her, og med rødt lys dersom den er full.

Med lærdom fra tidligere og i dialog med bibliotekarer, teknikere og produsenter har Bibliotek-Systemer kommet fram til en kortreist, moderne og egenutviklet reserveringsboks, skreddersydd til de nye «Ida»-automatene. Reserveringsboksens programvare, elektronisk løsning, mekanikk, møbel – alt er utviklet lokalt. Produksjonen av både møbel og mekanikk finner sted lokalt i Vestfold, og elektronikken og det ferdige produktet sammenstilles i Bibliotek-Systemers lokaler i Larvik.