Om utviklingen av BIBLIOFIL fra den spede begynnelse i 1982
Artikkel av Torkel Hasle
Det startet i 1982. Larvik kommune hadde, sammen med nabokommunene,
omsider blir enige om å bygge nytt bibliotek. Diskusjonen hadde pågått
i mange år, og beslutningen satt langt inne. «Vi bevilger penger til
byggingen, men vil ikke høre mas om mer penger til driften!» Vi
visste, fra andre bibliotek som hadde bygget nytt, at pågangen vil
øke: 60%? 100%?
Daværende biblioteksjef Liv Andresen sa: «Vi trenger et bedre
utlånssystem, som kan spare oss for gamle tungvinte rutiner hvis vi
skal klare å holde driftsbusjettet«. Første henvendelse gikk til
Sandefjord bibliotek, som hadde fotomekanisk system fra Danmark. Ikke
imponerende. Deretter en tur til Stavanger bibliotek for å se på deres
system Media under utvikling. Når blir det ferdig, og hva vil det
koste? Ingen visste.
Konklusjonen ble: Vi lager vårt eget utlånssystem på kommunens
datamaskin, en 8-bits MDS med 3 diskettstasjoner. Etter hvert som
utviklingen skred frem, ble det klart at man ønsket seg et
katalogsystem og søkesystem også. Appetitten steg mens utviklingen
forsatte. Interessen våknet hos nabobibliotekene, og det strømmet til
fra fjern og nær.
Selve løsningen ble i stor grad utformet av de ansatte ved
biblioteket, i og med at utvikleren ikke hadde bibliotekfaglig
kompetanse. Det ble mange diskusjoner, og en del aha-opplevelser, men
de fleste problemene ble løst underveis. Til slutt satt man med en
løsning som var god nok til å tas i bruk, og som inneholdt de
nødvendige rutiner og rapporter.
Ved åpningen var systemet klart til drift, og bestod ildprøven.
Biblioteket hadde fått egen maskin, med harddisk som veide 100 kg og
kostet like mange 1000 kr.! Fire terminaler var på plass, og de fleste
bøkene hadde fått strekkoder, slik at utlån og innlevering skulle gå
raskt og sikkert. Larvik bibliotek var første folkebibliotek ute med
et datasystem i full drift i Norge!
Senere kom Horten til, men datamaskinen som løsningen var bygget på
forsvant fra markedet, og en ny løsning måtte til.
Trondheim folkebibliotek hadde gått en runde på valg av system, uten å
finne noe som tilfredsstilte deres krav, og kontakt ble opprettet i
1986 for om mulig å få utviklet et Unix-basert system basert på deres
spesifikasjon. Kontrakt ble undertegnet, og samarbeidet med et firma i
Trondheim etablert. Utviklingen tok vel et år, og da biblioteket åpnet
var løsningen klar til bruk. Det var noen skjær i sjøen, og det ble
mye jobbing, men jevnt og trutt ble løsningen forbedret og feilene
plukket ut. Det var en stor installasjon med 50-60 terminaler,
skrivere, skannere, filialer osv.
I 1988 ble Bibliotek-Systemer As startet, etter at det var inngått
kontrakt med bl.a. Deichmanske bibliotek, og salg av programvaren til
den svenske leverandøren Bibliotekstjänst AB. Dette dannet grunnlaget
for ekspansjon med flere ansatte, salg av maskiner og tilleggsutstyr,
og vi ble etter hvert en betydelig leverandør av løsninger til norske
fag- og folkebibliotek. I dag håndterer Bibliofil ca 60% av alle utlån
i norske folkebibliotek, dvs. nesten 15 mill utlån, og systemet er
ledende når det gjelder utvikling av Internett-løsningen for publikum.
Organisasjonen har vokst til 16 ansatte, som fortsatt holder til i
Larvik.
Utviklingen på datafronten har vært kolossal. Et platelager koster i
dag 1/100 av for 20 år siden og har 1000 ganger kapasiteten! Internett
er kommet, og har hatt en voldsom påvirkning på utviklingen. Det er
vanskelig å tenke seg en tilsvarende utviklingen uten Internett.
Da Internett ble åpnet for vanlig kommersiell bruk ca. 1994,
så vi at dette kunne vi dra nytte av. Det ble satset på
nettverksløsninger og Web-teknologi. Bl.a. ble det utviklet en søkeløsning: Samsøk, som tillater
søking i flere databaser fra ulike leverandører samtidig.
Tilsammen håndterte Bibliofil
22.4 millioner utlån i 2019
, og lagret data om 18 millioner eksemplarer og 10,8 millioner unike titler.
Løsningen kjører nå på Linux-baserte
tjenermaskiner, disse er stabile i drift (oppetid på tilnærmet
100%) og med stort potensiale for videre utvikling.
Bibliotek-Systemer As har siden 1994 brukt Linux og
Open Source Software i utviklingen av programmer.
Men det hele startet på Larvik bibliotek, hvor en uredd biblioteksjef torde å satse på en siviløkonom som trodde han kunne programmere.
