Ny felles formidlingsløsning og Bibliofil
Mange har spørsmål rundt felles formidlingsløsning og Bibliofil. I denne artikkelen vil vi belyse uklarheter og gi mer informasjon om hva samarbeidsavtalen med Biblioteksentralen innebærer, og hvordan formidlingsløsningen påvirker utviklingstakten.
«Funksjonalitet som kan framstå i formidlingsløsninger som erstatninger for funksjonalitet i Bibliofil, er egentlig funksjonalitet som Bibliofil har gitt formidlingsløsningene tilgang til gjennom åpne og veldokumenterte grensesnitt for datautveksling – API-er. Uten Bibliofil ville ikke formidlingsløsningene kunnet tilby disse funksjonene».
Selvbetjeningsautomater og automatprogramvaren Ida
Hva skjer med innhold og layout på selvbetjeningsautomater og infoskjermer? Hvordan skal det eventuelt tilpasses til ny formidlingsløsning?
Selvbetjeningsløsningene våre er enheter som vi har utviklet, både selve automatene og automatprogramvaren Ida. Vi videreutvikler denne programvaren selv, og kommer ikke til å tillate at programvaren blir endret ut over dette. Vi ønsker imidlertid å videreutvikle automatprogramvaren Ida, slik at den kan benytte seg av informasjonskilder som biblioteket allerede vedlikeholder, f.eks. om nyheter og arrangementer. Gjenbruk av slike informasjonskilder på automater og infoskjermer vi har levert, vil være arbeidsbesparende for biblioteket, og en utvikling som vi ser som positiv.
All utvikling av automatprogramvaren Ida er inkludert i de årlige avgiftene.
Bibliofil-appen
Er det slik at man fortsatt vil trenge Bibliofil-appen, og vil det bli utviklet en ny, felles app med formidlingsløsningen?
En eventuell ny app i forbindelse med ny felles formidlingsløsning, vil nok ikke inneholde Bibliofil-spesifikke funksjoner som f.eks. familiemappa, i hvert fall ikke i første omgang. Vi vil fortsette å utvikle Bibliofil-appen også i framtida, slik at denne skal være lånernes app for full tilgang til all lånerfunksjonalitet i Bibliofil. Bibliofil-appen har dessuten mye funksjonalitet for bibliotekarene, inkludert nødløsning for utlån.
Funksjonalitet og kundekontakt
Blir funksjonaliteten like bra i formidlingsløsningen som den er i Bibliofil i dag?
Det er ingen garanti for at funksjonaliteten blir like bra i en formidlingsløsning, som den er i Bibliofil i dag. Årsaken er selvsagt at den felles formidlingsløsningen skal ha funksjonalitet som alle bakenforliggende biblioteksystem kan tilby.
Formidlingsløsningen integreres med de ulike biblioteksystemene via f.eks. API, og vi har ingen kontroll på hvordan tredjepart bruker API-et. Når vi implementerer åpne API-er i Bibliofil, har vi ingen garanti for at de som bruker API-ene implementerer all funksjonaliteten vi har stilt til rådighet. Det er helt opp til brukerne av API-ene hvor mye av funksjonaliteten de ønsker å implementere. Det skjer stadig utvikling av de åpne API-ene, og ny funksjonalitet legges til.
All lånerfunksjonalitet i Bibliofil er ennå ikke dekket av API-ene, og vi har ingen garantier for at de blir det. Vi jobber imidlertid for en slik utvidelse av API-ene. I tillegg har vi ingen formell mulighet eller myndighet til å forme formidlingsløsninger som bruker Bibliofils API-er.
Det blir altså fullt og helt opp til leverandøren av formidlingsløsningen hvilken funksjonalitet de tilbyr brukerne etterhvert.
Vil man fortsatt søke i selve Bibliofil?
Hvordan en ny felles formidlingsløsning legger opp søket, vet vi ikke. Dersom vi ser på Biblioteksentralens formidlingsløsning, så skjer ikke deres søk i Bibliofil, men i et eget søk som Biblioteksentralen har utviklet mot deres egen metadatabrønn. Lokale ressurser som ligger i Bibliofil, men ikke i metadatabrønnen, blir naturlig nok ikke søkbare. Vi er kjent med at foreløpig er ikke tidsskrifter og kart tilgjengelig via deres søk i formidlingsløsningen.
Flere bibliotek har meldt fra om at de gjerne ønsker selv å velge om lånerne skal søke i Biblioteksentralens metadatabrønn eller i Bibliofil, så vi er i dialog med Biblioteksentralen om dette.
Vil lokale lånere (uten personnummer i basen), institusjonslånere som lærere, barnehageavdelinger, lesesirkler etc kunne logge seg inn i ny felles formidlingsløsning?
Vi vet ikke hva slags innloggingsmuligheter en ny felles formidlingsløsning vil ha, men det er ikke urealistisk å anta at det blir krav om innlogging med Bibliotekkortet. Dette er også løsningen som Biblioteksentralens formidlingsløsning har valgt. Dette vil i så fall ekskludere alle lokale lånere og institusjonslånere, men også gjør at andre bibliotek ikke kan logge seg inn i denne løsningen for å fjernlåne bøker.
Skal Bibliofil-bibliotek fortsette å melde feil direkte til Bibliotek-Systemer?
Feil knyttet til Bibliofil, er vårt ansvar å rette opp i. Feil som lånerne opplever i en formidlingsløsning, skal meldes til leverandøren av formidlingsløsningen. Dersom feilen viser seg å være i Bibliofil, vil leverandøren av formidlingsløsningen melde feilen videre til oss. Vi verifiserer om feilen er på vår side og i så fall rette denne, samt melde tilbake til leverandøren av formidlingsløsningen når feilen er rettet.
Blir det like enkelt (som i dag) å få gjennomslag for ny funksjonalitet for lånere eller ny utvikling i Bibliofil?
Veien fra de gode ideene og ønskene til ferdig funksjonalitet, vil sannsynligvis bli lenger i en felles formidlingsløsning enn det er i Bibliofil i dag. Ønsker som i dag meldes via telefon, e-post eller andre forum, kan i noen tilfeller utvikles raskt og være tilgjengelig for alle Bibliofil-bibliotek i løpet av få uker. Dette fordi vi samarbeider tett med bibliotekene som har kommet med utviklingsønsket, og derfor raskt kan teste om det vi utvikler svarer til forventningene, fungerer i praksis osv.
Dersom man ønsker seg ny funksjonalitet eller videreutvikling for lånere i en felles formidlingsløsning, så vil det være minst tre aktører på leverandørsiden som må involveres: KS Bibliotek som oppdragsgiver, leverandøren av formidlingsløsningen og f.eks. oss som leverandør av biblioteksystemet. Et ønske om ny funksjonalitet vil måtte vandre mellom alle disse tre aktørene, og må aksepteres av alle parter for at det skal bli utviklet. Nåløyet blir trangere og avstanden fra bibliotekene til de som utvikler funksjonaliteten blir betydelig lengre enn i dag.
Vil lånersidene i Bibliofil fortsatt utvikles?
Vår rolle som systemleverandør ligger fast. Bibliofil vil fortsette som et fullverdig biblioteksystem, med funksjonalitet for lånere og bibliotekarer, i tillegg til å utveksle informasjon med eksterne aktører gjennom åpne API-er. Utviklingen av ny funksjonalitet i Bibliofil for lånere og bibliotekarer fortsetter. Det er altså ikke slik at en formidlingsløsning overtar funksjonalitet fra Bibliofil. Tvert i mot, Bibliofil må gjøre mer.
Kan man «si opp» lånerdelen av Bibliofil?
Nei. En formidlingsløsning, som tar mål av seg å dekke alle behov for lånerne, er verdiløs uten omfattende informasjonsutveksling med det underliggende biblioteksystemet. Så all funksjonalitet som ligger i Bibliofil i dag, blir liggende i Bibliofil. Formidlingsløsningen er bare et annet blikk mot lånerdelen, mens all funksjonalitet hentes og gjøres i Bibliofil.
Sikkerhet og stabilitet
Hvem har ansvar for sikring av metadata og personopplysninger når disse utveksles med en formidlingsløsning?
Vi tar ansvar for at dataene blir behandlet forsvarlig (GDPR) og at behandlingen og lagring av data skjer innenlands i Bibliofil. Dette ansvaret opphører ved API-ene. Data som utveksles gjennom API-ene er det den eksterne leverandøren som mottar dataene som må ta ansvaret for behandlingen av. Databehandleravtalen for Bibliofil gjelder ikke for data som utveksles utenfor Bibliofil. Bibliotekene må altså selv passe på å ha en databehandleravtale med leverandør av formidlingsløsning.
Bibliofil er veldig driftssikkert og stabilt. Vil en formidlingsløsning ha like god oppetid eller være like driftssikkert?
Bibliotekene har avtaler med Bibliotek-Systemer (SLA) som regulerer hvilken oppetid alle deler av Bibliofil som minimum skal ha. Disse avtalene gjelder også oppetid for API-ene i Bibliofil. De gjelder imidlertid ikke eksterne tjenester som formidlingsløsninger. Ytelsen for slike eksterne tjenester er det leverandøren av disse tjenestene som står ansvarlig for. Vi kan altså levere driftssikre og stabile API-er, mens leverandør av formidlingsløsningen er ansvarlig for driftssikkerhet og stabilitet av formidlingsløsningen til bibliotekbrukerne
Samarbeidet mellom Bibliotek-Systemer og Biblioteksentralen
Vårt samarbeid med Biblioteksentralen er basert på gjensidig nytte. Vår samarbeidsavtale med Biblioteksentralen er ikke eksklusiv og har heller ingen kommersielle bindinger. Det er ingen betaling involvert i denne avtalen. Vi får ingen økonomisk gevinst ved at Bibliofil-bibliotek velger Biblioteksentralens formidlingsløsning.
Bakgrunnen for avtalen er et samsyn på viktigheten av åpne standarder og åpne API-er. Vi mener at vi gjennom et samarbeid kan etablere åpne API-er som «de facto»-standard for utveksling av informasjon mellom biblioteksystem og formidlingsløsninger, som så kan brukes av alle aktører i det norske bibliotekmarkedet.
Vårt grunnsyn er at åpne API-er er et grunnleggende gode for bibliotekene, som hindrer «innlåsing», og som legger til rette for konkurranse mellom aktører. Vi mener at vi gjennom samarbeidet med Biblioteksentralen om åpne API-er har satt Bibliofil-bibliotekene i en gunstig posisjon. Bibliofil-bibliotekene kan vurdere om de ønsker en formidlingsløsning, og om de velger det, være trygge på at Bibliofil vil utveksle de nødvendige dataene.
Avslutningsvis
Vi har forståelse for at sammenhengen mellom Bibliofil og formidlingsløsninger kan være vanskelig å få grep på, og at konsekvensene ved å velge en formidlingsløsning framfor å bruke Bibliofil direkte, er viktige å få belyst.
Vi håper at denne informasjonen kan være med på å oppklare spørsmål som dere måtte ha. Ta gjerne kontakt på post@bibsyst.no om noe fortsatt er uklart.
